«Mynte – Minnenes forbannelse» av Christian Galli er ekstremt rik på detaljer, vakkert tegnet og har en sympatisk hovedperson. Dessverre kulminerer den i et antiklimaks som potensielt skyggelegger den opprinnelige leseropplevelsen.

Endring er stikkordet for den femtende Lunch-samlingen. Men jo mer Lunch endrer seg, jo mer forblir serien den samme. Heldigvis.

Gjennom 2022 har Serienetts redaksjon vært til stede på ulike tegneseriearrangementer, også med direktereportasjer. Her er noen videoer fra blant annet Raptus og tegneseriefestivalene i Helsinki og Warszawa.

Flu Hartberg har skapt et velkomponert og supertight multidimensjonalt univers som spenner over tid og rom. Unn deg selv å lese boken mange ganger. Den er så proppfull av mystiske spor og detaljer at én gang ikke er nok.

Positive vibrasjoner er en god oppsummering etter en tegneseriehelg i Helsinki. Årets tegneseriefestival i den finske hovedstaden gikk av stabelen 10.-11. september.

Bok 21 av Pondus er ikkje berre ei bok. Den er nyaste bit av ein pågåande epoke med norsk teikneseriehistorie. Så kva briller skal ein då lese den med? Som ein god nerd i Pondus-tradisjon har eg mange briller på lur. 

Å ta noe gammelt for å gjøre det nytt er aldri uten risiko, men når det fungerer så godt som dette må det være lov å strø om seg med superlativer.

Ikkje rare undergangen alt i alt, men med tredje bindet av «Floke» står Ida Neverdahls tolking av norrøn mytologi generelt, og ragnarok spesielt, igjen som unik innan eit velbrukt tema.

Langt på overtid i forhold til planen takker Vazelina Bilopphøggers for seg med avskjedskonsertene i Oslo Spektrum denne helga. Fra før av er de i mål med å samle tegneseriene. Nesten.

«Rigel – Urettens ekko» for seg en lite kjent katastrofe under krigen. Med sterk innlevelsesevne og boblende kreativitet gir Ida Larmo liv til nazistenes ofre.