Sauls største spill

Med «Opprør i Neosalem» nærmer Alene-serien seg et punkt der «livet som innsats» faktisk betyr noe. 

Før første gang åpner en Alene-bok med et (rent skriftlig) sammendrag. Litt overraskende er det at en begynner med dette nå; handlingen har for lengst blitt for kompleks for en impulsleser uansett.

Nå er det ikke som om de prøver å oppsummere hele serien, bare fra «Arenaen», og nettopp derfra er det veldig relevant, viser det seg. Tilbake i Neosalem strammer Saul grepet med betinget støtte fra De Første Familiene. Han vil arrangere nye arenaleker, med døden som risiko. Dette kan fungere fordi, som serien for lengst etablert, er alle sammen i Limbus, og hvis du dør kommer du bare tilbake igjen. I alle fall er det en teori som har holdt stikk så langt, men allerede tidlig i «Opprør i Neosalem» får vi forsiktige hint om at dette ikke nødvendigvis alltid kommer til å være tilfelle. Begrepet «den siste død» er ikke til å misforstå.  Særlig en episode på slutten av bindet blir trolig skjellsettende for retningen som sagaen tar videre. Uansett så gir det ekstra nerve til en situasjon som var ganske morbid og intens allerede første gangen

Akkurat som de to foregående albumene i Del 3 fokuserer dette på et av de første fem barna. Denne gangen Lea, som Saul åpenbart har et spesielt horn i siden til, og som havner i sentrum for lekene. Situasjonen eskalerer når Leas andre venner og allierte planlegger å utnytte den til å gjøre opprør.  De andre fire hovedpersonen får bare en side eller to hver, mest til statusoppdatering, og hvordan de skal gjenforenes, om det i det hele tatt skjer, forblir et uforløst spenningsmoment. Tittelen «Alene» føles stadig mer relevant tolv bind ut i handlingen.

Selv om «Opprør i Neosalem» har en veldig klar retning, føles den mer som et mellomspill enn en historie i seg selv, i kontrast til de (tilsynelatende) mindre betydningsfulle, men mer personlige fortellingene i bind 10 og 11. Akkurat som flere av albumene i Del 2 (bind 6-9) er dette en overgang på vei mot et klimaks (Del 3 slutter i bind 13), der leserne utfordres på hvor godt de har fulgt med.

Personlig savner jeg de små, men pirrende personlige dramaene i bind som dette, selv om tegner Bruno Gazzotti skal ha ros for hvordan han håndterer de stadig mer voldsomme kamp- og jaktscenene. Scener som også har troverdige humoristiske undertoner selv når situasjonene er på sitt mest alvorlige.

Slike lange actionsekvenser er selvsagt velegnet til å forføre lesere i rette målgruppe. Ikke for det, jeg vet om flere «tegneserier for voksne» som ikke er på langt nær like komplekse og sofistikerte som «Alene». Adrenalinet alene bærer aldri noen scene lenger, for serien vil til enhver tid så mye. Forfatter og tegner vokser med oppgaven, og venter det samme av oss.   


Alene 12 – Opprør i Neosalem
Skrevet av Fabien Vehlmann, tegnet av Bruno Gazzotti
Oversatt av Britt Schjøth-Iversen
52 sider
179 kr.
QlturRebus Forlag

Les om de andre bindene i serien:
1. Forsvinningen
2. Knivenes Mester
3. Haiklanen
4. De Røde Vardene
5. I Hjertet Av Malstrømmen + Filmen
(5) I Hjertet Av Malstrømmen SPOILER!
6. Den Fjerde Dimensjonen Og En Halv
7. Underlandet
8. Arenaen
9. Før Midnattsbarnet
10. Maskinen som gjør levende igjen
11. Nattens naglere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *