Bind tretten av Alene er ekstremt kontinuitetsavhengig, også sammenliknet med de andre bindene i sagaens «del 3». Til gjengjeld er den et av sagaens mest oppklarende og pirrende kapitler.

Bindet har fått den flott poetiske tittelen «Tigersjelene». Hvem disse tigersjelene er, gjetter du nok dersom du har fulgt litt med (hvis ikke så er det ikke ment å være en stor overraskelse). Dette er Dodjis historie i første rekke, slik de foregående bindene i del 3 var det for henholdsvis Tommy, Ivan og Lea. Camilla er under en besettelse gjennom hele denne sekvensen, og har derfor holdt seg i bakgrunnen som en vedvarende trussel.  

Men scenen er også satt for en stor gjenforening. Historien begynner med at Dodji prøver å gjennomføre enda en av prøvene som Den Gale Mesteren torturerer ham med. Men Mesterens identitet og motiv begynner å komme for en dag. Hvorfor sagaen til sjuende og sist alltid handler om De Fem Vennene, selv med et nesten tresifret antall karakterer i serien, er også i ferd med å bli tydeligere

Veien til den konklusjonen er brolagt med en stadig rikere og mer kompleks mytologi, så kompleks at Dodji på et tidlig tidspunkt klager over at han ikke greier å henge med. Alene utfordrer leseren mer og mer for hvert bind, og det er aldri vanskelig å identifisere seg med karakterenes forvirring. «Tigersjelene» vektlegger det personlige og nære midt i en kosmisk mytologi, og for min del er den vinklingen mer tilfredsstillende.

Essensen er uansett at De Fem Vennene er i en særstilling i Limbus, og at de alle har spesielle krefter. For noen har kreftene åpenbart manifestert seg, for andre har de kanskje eller kanskje ikke gjort det. 

Det kan virke som en beleilig måte å klargjøre dei ex machinas på, og på et viktig punkt i bind tolv fungerer det nettopp slik. Men alt sammen har grunnlag i ting som skjedde i tidligere bøker, og premisset er mer uforutsigbart og tvetydig en det kan høres ut til.

Aller verst går det ut over stakkars Tommy, hvis «superkraft» involverer en plast-tyrannosaur i naturlig størrelse som er blitt levende. Dette er ikke helt den råkule småguttdrømmen en skulle tro. Figuren er det sentrale actionelementet i «Tigersjelene», men på en herlig bisarr måte. Samtidig leder den til et av de mest metafysisk opplysende og samtidig følelsesvare øyeblikkene så langt i hele serien.  

Boka avslutter med mange gode svar, men kommer også med nye spørsmål. Ekstra enigmatisk blir seriens vei videre hvis leseren tilfeldigvis vet at med «Tigersjelene» er de norske oversettelsene helt à jour med de fransk-belgiske originalene. Til nå har vi ligget så langt etter at forlaget kunne gi ut to bøker i året, mens serieskaperne lagde maks ett bind i året, og ikke alltid det en gang. «Tigersjelene» er fra 2021, neste bind kommer i 2023. Spoilere på fransk eller engelsk finnes ikke lenger. Fra nå av går vi alle, i likhet med De Fem Vennene, inn i det ukjente.

Alene 13 – Tigersjelene
Skrevet av Fabien Vehlmann, tegnet av Bruno Gazzotti
Oversatt av Britt Schjøth-Iversen
52 sider
199 kr.(veil.)
QlturRebus Forlag

Les om de andre bindene i serien:

Del 1
1. Forsvinningen
2. Knivenes Mester
3. Haiklanen
4. De Røde Vardene
5. I Hjertet Av Malstrømmen + Filmen
(5) I Hjertet Av Malstrømmen SPOILER!

Del 2
6. Den Fjerde Dimensjonen Og En Halv
7. Underlandet
8. Arenaen
9. Før Midnattsbarnet

Del 3
10. Maskinen som gjør levende igjen
11. Nattens naglere
12. Opprør i Neosalem