Den norske manga-antologien Rakkan tek seg litt opp for kvart volum. Dei aller fleste faste bidragsytarane er blitt enten betre eller i alle fall meir rutinert sidan starten, men i Volum 3 er det særleg to serieskaparar som høgnar nivået.

Slik er det litt med bruken av antibiotika, men også med opplysningsboken «Antibiotika- helt og antihelt» av tegneserieskaper Øystein Runde, og professor og overlege Dag Berild. Det er for mye ninja og for lite analyse av det faktiske problemet, som er overforbruk av antibiotika, som igjen fører til antibiotikaresistens.

Til tross for den interessante verdenen og de nydelige tegningene i Arkin bind 2: Håpet,virker plottet litt planløst og klisjéfylt, men avslutningsvis har den potensiale for en interessant og kompleks videre historie.

Emily Sørensens debutbok «Under Regnbuen» sjarmerer med sine fargerike og mangfoldige verdener, men det litterære leverer ikke alltid samme kvalitet som det visuelle.

En etterlengtet oppfølger som fortsetter å sette fokus på mot, vennskap og samhold, ispedd enda flere drager og mer magi.

Fråværet av berøringsangst gir «Mørkalven» eit forteljar-spelerom som såkalla nordisk manga har sakna. Skjønt, sjølve formatet formatet bidreg i like stor grad til dette spelerommet.

Kva vil vikingane eigentleg, og korfor er Sonja og onkel Henrik i Jotundalen? I «Portaltreet del 1» er det tid for å nausta opp trådar.

Tenk deg en verden hvor Shakespeares stykker ble spilt i en evig syklus, eller at romerske guder fantes. I «Ontonauts: E Pluribus» lekes det med disse og andre spennende ideer. Konseptet er noe av det mest ambisiøse og fantasifulle, men samtidig også krevende å lese blant tegneserier som har blitt publisert her til lands.

Navnløs er ein ny og glansa norsk science fiction som moglegvis ønsker å vere «skitten».

Kva er kronisk norsk? Kan det vere det arrogante tompratet som Dongery-kollektivet så grundig utleverer i «Det spirer i sansehagen»?