Kunstens estetikk og form møter tegneserien som fortellende medium i Maya Øvrebøs «Labyrint».

Steffen Kverneland er sin eigen beste karakter, noko han både beviser og oppsummerer i «Slyngel De Luxe».

I årets første SeriX-podcast ser Arild Wærness og Trond Sätre fram mot nye, norske teikneseriar.

Den store Vazelina-tegneserieboka er kanskje ikke komplett, men den har alt man kan forvente av en slik utgivelse, og vel så det.

Egmont har atter et blad de legitimt kan kalle «Rutetid». Kanskje som en konsekvens av dette, har de startet året med å pushe to enrutersamlinger, «Absurdgalleriet» og «Hurtigmat».

Bjørn Ouslands «Drømmetreet» er et enkelt eventyr for de små med en overraskende ambisiøs kontekst.

Norge møter Kina i en tegneserieutgivelse som speiler både likheter og forskjeller mellom landene. Bruken av serieformatet spenner fra det unike til det universelle.

Var 2010-2019 eit bra tiår for nye, norske teikneseriar? Her er Tronds beste, med subjektivitetsgaranti.

Optipess’ første samling mellom harde permer er en utfordrende bok å anmelde.

»Grand Tour» er ikkje så grand, og prøver heller ikkje på å bli det. Tema er allmenngyldig nok, men det er i småskala at serien ønskjer å drøfte dei.