Egmont har atter et blad de legitimt kan kalle «Rutetid». Kanskje som en konsekvens av dette, har de startet året med å pushe to enrutersamlinger, «Absurdgalleriet» og «Hurtigmat».

Bjørn Ouslands «Drømmetreet» er et enkelt eventyr for de små med en overraskende ambisiøs kontekst.

Norge møter Kina i en tegneserieutgivelse som speiler både likheter og forskjeller mellom landene. Bruken av serieformatet spenner fra det unike til det universelle.

Var 2010-2019 eit bra tiår for nye, norske teikneseriar? Her er Tronds beste, med subjektivitetsgaranti.

Optipess’ første samling mellom harde permer er en utfordrende bok å anmelde.

»Grand Tour» er ikkje så grand, og prøver heller ikkje på å bli det. Tema er allmenngyldig nok, men det er i småskala at serien ønskjer å drøfte dei.

Kom for tittelserien, men bli for en ny og spennende humorserie om politiske spill. Bladet Rutetid er tilbake.

Tittelen brenner i begge ender på den nyeste samlingen med Mette Hellenes satiriske tegneserie Kebbelife. Verdens forestående kollaps byr på god underholdning.

Inspirasjonen til «Ingen Visste» kom i stor grad fra Mac Asks og Andreas Håndlykkens personlige erfaringer, ikke minst på det indre plan. Serienett har snakket med serieskaperparet.

Steffen Kverneland er høgaktuell med ei sterkt utvida samleutgåve av den moderne klassikaren «Slyngel», samstundes som han jobbar med oppfølgaren til «En Frivillig Død». Men han kjenner på presset om å halde seg  kunstnerisk på toppen.