«Rutetid – 25 år i rute» er et variert og vittig utvalg av Frode Øverlis enrutere. Boken viser også serieskaperens kronologiske utvikling som rutetegner og humorist over et kvart århundre.

Vi ser på nye fanziner fra årets Bergen Art Book Fair og SognaCon.

Dorte Walstads debuttegneserie “Jeg vil ikke være her mer” er en historie om skillemisse, egoisme og svik. Fra barns perspektiv ser vi hvor vanskelig det er å forholde seg til et stygt brudd.

På tredje forsøket er det endelig litt reell uhygge i Aurstad og Iversens ungdomsgrøsser “Haugskrømt”.

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

Den tredje volumet av Edelmot er ute, og vi var ikke helt forberedte på vendingen denne historien skulle ta. Eller riktigere sagt, bremsingen den skulle lide av.

Mens bok 1 av K.L. Kølleskovs dystopiske sci-fi Chanta var nokså sprikende, er fortsettelsen både mer fokusert og actionfylt, og ikke minst har den mer kunstnerisk tyngde.

Etter en litt haltende start i Rakkan har Mantikorens kongerike av Hiwar Nheli nå fått sin egen bokserie. Den har ingrediensene for å lage en underholdene tegneserie for barn, men oppskriften kan trenge litt forbedring.

“Et godt nytt år” er ein mørk og utilslørt thriller med nokre skarpe, om enn velbrukte observasjonar av menneske sine mørke natur. Vi ser for få slike eksperiment i norske teikneseriar.

«The fool, the absolute mad woman» er ein thriller med stil og sensualitet som dreg lesaren inn.