På tredje forsøket er det endelig litt reell uhygge i Aurstad og Iversens ungdomsgrøsser “Haugskrømt”.

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

Den tredje volumet av Edelmot er ute, og vi var ikke helt forberedte på vendingen denne historien skulle ta. Eller riktigere sagt, bremsingen den skulle lide av.

Mens bok 1 av K.L. Kølleskovs dystopiske sci-fi Chanta var nokså sprikende, er fortsettelsen både mer fokusert og actionfylt, og ikke minst har den mer kunstnerisk tyngde.

Etter en litt haltende start i Rakkan har Mantikorens kongerike av Hiwar Nheli nå fått sin egen bokserie. Den har ingrediensene for å lage en underholdene tegneserie for barn, men oppskriften kan trenge litt forbedring.

“Et godt nytt år” er ein mørk og utilslørt thriller med nokre skarpe, om enn velbrukte observasjonar av menneske sine mørke natur. Vi ser for få slike eksperiment i norske teikneseriar.

«The fool, the absolute mad woman» er ein thriller med stil og sensualitet som dreg lesaren inn.

«Den lille boka om shitty ledelse» gir oss den utvidete fortellingen om en Lunch-figur som kanskje ble oppbrukt litt for fort.

«Drabant – Hele historien» er en rå og presis tegneserieroman fra Groruddalen, om graffiti, vennskap og synlighet – og om et sted som gjør sitt beste for å vaske vekk sporene etter dem som ikke passer inn.

Bård Lilleøien har store ambisjonar for Dadaph Serraphs utvida univers i Lunas Tåre bind 1 – «Over dal og berg». Etter litt startvanskar er han på god veg til å oppfylle dei.