At den første «betalutgåva» av Outlands Rakkan både følast og ser så profesjonell ut, må i stor grad kunne forklarast med god redaksjonell styring.

«Kjempene» verkar frå første bind, praktisk talt frå første side, svært trygg på sitt eige premiss. Serien er ei praktfull skue, men eg håper det er meir ved både kjempene og deira små hjelparar enn ved første augekastet.

Festivalkulturen kommer langsomt tilbake, også til tegneserie-Norge. På lørdag arrangerte Morten F. Thomsen messa «Nerdens Marked» utenfor KanonCon-butikken i Drammen.

Ikke alt er som det virker på overflaten med Lincoln Pierces «Max og de arme ridderne», men budskapet er klart nok.

I en morsom vri på de klassiske eventyrene ønsker forfatteren å ta opp store temaer. Men spørsmålet er om ikke fortellingen hadde fortjent litt bedre plass.

Krypto-serien har sine problemer, men tredje bindet, «Havgapet», gjør sin viktigste jobb ordentlig – Nemlig å utvikle seriens univers.

Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.

Eit ganske eineståande produkt innan fransk-belgisk teikneserietradisjon er komplettert med andre samlebindet av Lupano og Cauuets «Gamle Gubber».

Monsteret selv, både som monster og som person, er det som fungerer best i Rob Harrells viktorianske kauji «Monster på haugen».

Marius Henriksen får mye variasjon ut av et univers som nesten utelukkende består av far, mor og baby. Til dette formålet har Strand innvilget ham et album.