Med unnatak av pandemien er Flu Hartbergs «Miniminister» i grunnen lite forelda, mindre forelda enn dei to åra som har gått.

Anders Fjeld og Esben S. Titlands undergangskarneval, No Future, er eit sprelsk og merkeleg optimistisk framtidsscenario.

Ulla Donner vant årets Urhunden-pris for «Den naturliga komedin». I denne tegneserieboken blander hun tanker om miljøvern med bruk av sosiale medier og klassisk litteratur.

Det fortelles at illustratøren Bjarne Restan ikke laget tegneserier etter 1955. Nå er det mulig å dokumentere at han jobbet med kunstarten også på sekstitallet.

Børge Lund prøver seg igjen på en «håndbok», denne gangen en angivelig guide til suksess i arbeidslivet. Med støtte fra et utvalg seriestriper lykkes han nok en gang med å formidle slagkraftig korporativ satire.

Med «Den halve mannen» knytter Daniel Østvold det eldgamle sammen med det aktuelle og tar opp personlig og sosial identitet i et raskt endrende samfunn.

Multikunstneren Daniel Østvold ryster fundamentene i det etablerte med «Log Lady Lusty and the Mummy Wolfes», en tegneserie som sprudler av originalitet og opprørsk kraft.

Med sin satiriske strek og sardoniske 90-talls humor utfordrer Christopher Nielsen «woke»-bevegelsens følsomhet i den pågående kulturkampen.

Jeg elsker alle byr på rå og brutal ærlighet om hvor dritt det er å date i dagens landskap. Er vi alle egentlig bare en bytting som later som om vi er noe annet til vi har napp på kjærlighetskroken?

Bendik Kaltenborns Sykt nais er ein kunstnarleg tour de force av originalitet, galskap og humor.