Jeg elsker alle byr på rå og brutal ærlighet om hvor dritt det er å date i dagens landskap. Er vi alle egentlig bare en bytting som later som om vi er noe annet til vi har napp på kjærlighetskroken?

Bendik Kaltenborns Sykt nais er ein kunstnarleg tour de force av originalitet, galskap og humor.

Med «illustrert kommentarfelt» får Trond Stavås vist tegneseriemediets muligheter. Men punchlinene kan være av noe varierende kvalitet.

I Herman Breda Enkeruds «Du har ingen makt i denne situasjonen» ledsages tegneserie-estetikken av bitende og ironiske samfunnskommentarer. Med fraspark i intens utforskning av moderne liv tilbyr han leseren dyp, ærlig refleksjon over våre egne valg og verdier.

I oppfølgjaren med den meiningsfylte tittelen «Lik og del» prøver David Skaufjord å fokusere meir på tema i si fantasy-satire Sidequest. I alle fall er han blitt mindre avhengig av innfallsmetoden.

«Bilde av en brennede Tesla» er ein adaptasjon på sida av det meste vi har sett innan norske teikneseriar, og var avhengig av ein serieteiknar som kunne gjere dramaet til sitt heilt eige.  Annika Linn Verdal Homme er ein slik serieteiknar.   

«Streberne 2020-2022: En tegneserie om norsk kultur i pandemitiden og sånn» er den beste satiriske tidskapselen om opportunistisk gründerverksemd i kultur-Noreg du kjem til å lese nokon gong.

Multikunstneren Christopher Nielsen har fått mye fortjent oppmerksomhet i det siste.
Hans seneste utgivelse Weltschmerz 10B viser bredden i hans kunstnerskap.

Bransje og miljø følger spent med på utviklinga til Linn Isabel Eielsen. «Livets harde søndagsskole» er hennar nye rapport frå studentmiljøet i Oslo. Men kor brei er allmennappellen, og kor brei er den eigenleg nøydd til å vere?

Arifur Rahman var gjest på tegneseriefestivalen Bergen Tekst & Tegning (BT&T) i helgen. Han har et viktig budskap til oss i Norge.