I «Sort lam» tek Oliver Levang oss med på ei mørk reise gjennom utanforskap, tenåringsangst og mordarklovnar.

Idear og subplott kjem og går, men det er vanskeleg å ikkje la seg fascinere av ein teikneserie som vil så mykje som Chanta.

Nå som vi har fordelen av å kunne lese Udugelege Heltar som ein ferdig, avslutta teikneserie, kan vi spørje: Utnytta serien sitt potensiale?

Pepar og Gulrot si verd balanserer til eikvar tid mellom det banale og det brilliante. Visuelt hellar den meir mot det brilliante.

Stian Kolnes Thomassen startet «Vettefolket» som et incentiv til å begynne å tegne igjen. Nå har han utviklet en egen mytologi med utgangspunkt i nordiske sagn og eventyr, og lanserte nylig «Vettefolket del 1»

Superheltar møter Rick & Morty-estetikk i «Udugelege Heltar». Etter seks år og tre samlebind på engelsk er «No Good Heroes» for første gong ute på norsk. Serienett møtte serieskaparane sist torsdag på Spillhuset i Bergen,

Udugelege Heltar er ei noko så kult som ein norsk teikneserieroman om superheltar, på nynorsk. Men lever den opp til sitt potensiale?

Etter så mange års utvikling er nettserien blitt ein eigen sjanger, I seg sjølv gjer dette bokutgåva av Opp Ned Sagaen, også kjent som Grapple Seed, verdt å studere og samanlikne med meir konvensjonelt strukturerte teikneseriar.

Etter sju år utkommer nettserien «Grapple Seed» ut på norsk, komplett i bokform, under tittelen «Opp Ned Sagaen». Nå jobber de med å komme a jour på nettet.

I skrivande stund verkar «Koronadagbøkene» meir aktuell enn nokon sinne. Men kvar krise har sine fasar, og den fasen som boka skildrar, framstår allereie i ettertid som noko heilt særskilt.