Krüger og Krogh har vore ein sukess. Nå kjem «boka bak albumene», diverre utan groupie-skandaler og backstage-anekdoter, men fengande likevel.

Vi ser på nye, norske eigenpublikasjonar frå siste Oslo Comics Expo.

Flu Hartbergs «Oslolovers» er ei hyllest til kunstens kall, men tonen er forfriskande audmjuk på vegne av eigen bransje og kunstnaridentiteten generelt.  

«Drabant – Hele historien» er en rå og presis tegneserieroman fra Groruddalen, om graffiti, vennskap og synlighet – og om et sted som gjør sitt beste for å vaske vekk sporene etter dem som ikke passer inn.

«Alene hjemmefra» er eit teikn i tida. For Linn Isabel Eielsen er det neppe nokon grunn til å vere uroleg. For teikneseriebransjen? Vi får sjå.

Svenske Johan Ingemarsson skildrer i «Oslo» en langhelg i hovedstaden, en ærlig fortelling med fokus på øyeblikk som ikke nødvendigvis fester seg i ettertiden.

‘Serienett har fortald om kva som skjedde på scenen under årets OCX, men det som gjekk føre seg på markandsteltet utanfor biblioteket kunne nokre gonger vere vel så interessant.

Magisk realisme er et litterært begrep, men med «Underbyen» kan man kanskje lansere et nytt begrep; realistisk magi. Brown og Guaragna klarer å gi liv til mennesker og overnaturlige vesener på en svært overbevisende måte.

Bransje og miljø følger spent med på utviklinga til Linn Isabel Eielsen. «Livets harde søndagsskole» er hennar nye rapport frå studentmiljøet i Oslo. Men kor brei er allmennappellen, og kor brei er den eigenleg nøydd til å vere?

Jeg tar på meg noise-cancelling headset, mens jeg scanner QR-kodene gjemt mellom tegningene, og lar meg dras med inn i et stykke norsk rap-historie.