«Tidsvampyrene» er den første Edward Rubikon-boka som er sci-fi, eller i alle fall science fantasy, heller enn gotisk fantasy. 

Det var ikke gitt at Sara Hjardar skulle bli tegneserieskaper, men veien var ikke så langt som hun trodde. Nå er hun det nyeste tilskuddet til den voksende forsamlingen av «Nordic Manga»-tegnere. 

Endring er stikkordet for den femtende Lunch-samlingen. Men jo mer Lunch endrer seg, jo mer forblir serien den samme. Heldigvis.

Ikkje rare undergangen alt i alt, men med tredje bindet av «Floke» står Ida Neverdahls tolking av norrøn mytologi generelt, og ragnarok spesielt, igjen som unik innan eit velbrukt tema.

Langt på overtid i forhold til planen takker Vazelina Bilopphøggers for seg med avskjedskonsertene i Oslo Spektrum denne helga. Fra før av er de i mål med å samle tegneseriene. Nesten.

Hver gang jeg åpner et nytt Lunch eller Radio Gaga er jeg nysgjerrig på om «Intet nytt fra hjemmefronten» fortsatt har beholdt egenarten. Kan serien komme til et punkt der produksjon trumfer over originalitet?  Samlingen «Bare striper» er beroligende å lese i så måte

Det er ikkje så vanskeleg å skilje seg ut i den stadig veksande bunken med «nordiske manga»-titlar. For «Mia Myhr og barna som forsvant» hjelper det å ha ein litt grovare strek.

Det store 25-årsjubileet for Raptus blei det eigentleg aldri noko av. Fokuset har heller vore på å bygge opp att festivalen etter to års unntakstilstand.

«Småfolkets Vokter» er ein ny fantasyserie med ein retning og ein plan. Den brukar berre litt tid på å komme seg dit.

Kva kan kunstig intelligens komme til å gjere med teikneseriebransjen, var eit brennbart spørsmål i samband opninga av Galleri G. Guddals første teikneserieutstilling