Pride-måneden virker ideell for lansering av «Bestis – ting vi ikke tør å si». Denne samlingen av striper gir et godt og nyansert bilde av en følsom homofil gutt, som sliter med å stå frem med sin legning, og av et kleint, men varmt, livslangt vennskap.

Kanskje det var elefanter er en kortfilm som nå har blitt supplert med en utvidet tegneserieversjon. Tegneserien forteller om en ungdomstid hvor mye av historien ligger mellom linjene. 

Vi ser på nye fanziner fra årets Bergen Art Book Fair og SognaCon.

Med fare for litt overvekt av toppkarakterar i denne sjangeren. Men berre nasegrus beundring blir der ikkje.

Lars Fiske har også tidlegare eksperimentert med den sjølvbiografiske forma. I «Ta imot» eskalerer dette ytterlegare, i drøymelandskap og pastisjar.

«The Badfinger Cartoon» er ein edrueleg biografi som legg vekt på det viktigaste, nemleg musikken, og bandet sin plass i historia.

Den uimotståelege kombinasjonen av humleforsking og motstandsarbeid under krigen blir respektfullt teikna fram i Lene Asks biografi, «Astrid Løken – Å sloss med varsomme hender.«

Tiitu Takalo forteller om tiden som pasient i «Memento mori». Det er en sterk historie om både sykdom, psykisk helse og tilfriskning.

«Alene hjemmefra» er eit teikn i tida. For Linn Isabel Eielsen er det neppe nokon grunn til å vere uroleg. For teikneseriebransjen? Vi får sjå.

Svenske Johan Ingemarsson skildrer i «Oslo» en langhelg i hovedstaden, en ærlig fortelling med fokus på øyeblikk som ikke nødvendigvis fester seg i ettertiden.